En skremmende opplevelse

Førr snart 3 uke sia(16 april, 2008), en tirsdags kveld, starta det hele. Æ blei litt uggen i magen på kvelden og hadde litt bløt mage, men reagerte ikkje mer på det. Dagen etterpå rundt lunsj fikk æ ett voldsomt press i magen og sprang på dass, akkurat da var vi hos jordmor på kontroll, etter do-turen satt vi inne hos jordmora og prata da æ plutselig blei kjempedårlig, kvalm, blek, slapp og viste nesten ikkje kor æ var. Heldigvis har vi jordmor på samme plass som fastlegen så jordmora ringte bare inn til fastlegen min som ba mæ komme inn til han. Han trudde æ muligens hadde fått akutt magekatarr og ga mæ medisin førr det med beskjed om å ta kontakt med legevakta om det ikkje blei bedre i løpet av ettermiddagen\kvelden.

Ettermiddagen kom og æ blei verre så vi dro over til legevakta, der va det ganske mye folk og æ var i så dårlig form at vi spurte om dæm hadde ei seng æ kunne ligge i mens vi venta. Æ fikk lov å ligge inne på ett rom dæm holdt på å pusse opp og legen der undersøkte mæ mens han sprang frem og tilbake, så det blei ei ganske overflatisk undersøkelse. Mens han holdt på blei æ kvalm og måtte kaste opp, så legen dro den konklusjonen at æ hadde omgangsjuka, ikkje nokka mer enn det, og sendte mæ hjem.

Både æ og min kjære var veldig uenig i diagnonsen som blei stilt, vi har en 3-åring som går i barnehage og vet ka omgangsjuka e.

Torsdagen blei æ bare verre og verre, smertan hadde flytta sæ litt lenger ned på magen og kom takvis i tillegg til konstant murring, så æ ringte fastlegen min og fikk en time der med en gang. Etter en lang undersøkelse hos fastlegen med blodprøve og urinprøve sendte han mæ videre til akuttmottaket med diagnosen blindtarm-betennelse eller betent utposning på tarmen. På akuttmottaket blei æ undersøkt av en turnuslege som både var nøye og bekymra, men ho måtte jo svare til en overordna lege som tok de avgjørende beslutningene. Da denne legen hørte at æ hadde kastet opp dagen før brydda han seg verken om fastlegen sitt notat eller turnuslegen, han undersøkte ikkje engang magen min, han sa: ”dette ser ut som omgangsjuka, dra hjem å bli frisk”. Turnuslegen var såpass uenig med han at ho klarte å overtale han til å bestille røntgen av magen min.

Sykepleieren som hadde rommet hørte diagnosen til legen og fant ut i sitt eget hode at siden æ hadde omgangsjuka måtte ho isolere mæ og min kjære, så sa de trillet mæ opp til røntgen hadde ho med munn-bind til mæ og min høygravide kjære fikk beskjed om at ho måtte bli på rommet sånn at vi ikkje smitta hele sykehuset. Min kjære prøvde å forklare at ho som høygravid måtte få lov å gå på do, men da klikka sykepleieren i vinkel og nekta ho å forlate rommet. Etter en stund kom sykepleieren tilbake med ei flaske med vaskesprit og beskjed om at ho kunne gå på do hvis ho vaska etter sæ. Etter røntgen blei æ trilla tilbake og smertan fortsatte og tilta i styrke, æ hadde så ondt at æ fikk morfin og ei stund så levde æ inne i ei grønn morfin-bobla. Min kjære begynte etter hvert å bli ganske sulten og spurte sykepleieren om korsen dæm kunne ordne nokka mat til ho sia vi no var isolert, ho får da til svar:” ka kan ikkje du bare gå i kafeen sjøl?” Min kjære sir da at ho trudde vi var isolert og får slengt tilbake: ”nei det e bare på do du ikkje kan gå, når du går i kafeen så røre du jo bare din egen mat”. Får håpe ikkje det e den allmenne holdningen til smittespredning på sykehuset….. Kafeen e vel det siste stedet man burde få tilgang på ved mistanke om smittsomt mage virus!!!!

Etter ei stund så va røntgen svaran klar og vi overhøre sykepleieren i prat med en anna lege som akkurat va kommet på vakt i gangen: Sykepleieren:”ka e det som feile han?”

Legen:” absolutt ingen ting”

Så kommer legen og sykepleieren inn på rommet med beskjed til oss at æ har omgangsjuka og mye luft i magen. Legen skriv ut resept på Paralgin Forte og sende oss hjem med beskjed om å drikke mye væske.

Æ går da hjemme fra torsdagskveld og føle mæ rett å slett sjuk, har mye luft i magen og såpass løs mage at æ må sette mæ på dass når æ skal fjerte. Prøve å drikke mye væske og prøve å spise, men klare verken å drikke nokk eller spise nokka særlig. Hele helga går på denne måten, Lørdagen skulle vi på resturant og søndagen var vi invitert på biff-middag, men æ klarte ikkje å spise\drikke nokka. Mandag begynner æ å føle mæ litt bedre og ser litt lysere på hele tilværelsen, og tirsdags formiddag enda litt bedre. Men på tirsdags ettermiddag føle æ at nokka skjedde og æ sir til min kjære: ” vi må dra til legevakta no”. Vi kjører over og æ blir verre og verre på turen, også denne gangen klare æ ikkje å sitte på venterommet men må ligge i ei seng. Legen som undersøke mæ tar det hele veldig alvorlig og etter kun kort tid sender dæm mæ over til akutten igjen. Hadde da 40 i feber og 170 i CRP. Akutten har fått beskjed om hele forløpet og har trædd plastposer over instrumentene i tilfellet æ bare hadde omgangsjuka, men legen som undersøke mæ skjønne fort at det e mer alvorlig.

Æ blei etter nån tima på akutten skrevet inn på Gastrokirurgisk avdeling, der fikk æ vite at æ skulle ta en CT-røntgen og fikk da kontrastvæske å drikke. Etter en stund kom vakthavende lege inn, det viste seg at det var samme lege som nektet å undersøke meg uka før på akutten sia han trudde det var omgangssjuka, han var veldig beklagende i stemmen og forklarte videre undersøking med CT-røntgen. Rundt kl 0100-0200 blei æ trilla ned til CT, denne blei gjennomført og de trilla mæ opp igjen. Under 15 min etter CT kom legen inn igjen og kunne fortelle at de måtte haste-operer meg mæ med en gang, dæm hadde da sett at bukhulen min hadde enormt mye puss i seg. Han informere meg om at det e en bitteliten mikroskopisk sjanse for at dæm må legge ut tarmen.

Rett etter blir æ trilla ned til operasjons salen og inn på operasjonsrommet, der får æ epidural og de prøver å tømme magesekken med en slange ned gjennom nesa. Neste æ vet e at æ våkne opp på oppvåkninga med 3-4 slanga som kommer ut av magen og inn i forskjellige poser. Under operasjonen kunne ikkje legen finne blindtarmen engang, den hadde ikkje bare sprukket, den hadde nærmest eksplodert og tatt med seg litt av tynntarmen og tykktarmen i samme slengen. Resultatet er dermed midlertidlig utlagt tarm og pose på magen i 3-4 måneder. Æ har vært innlagt på Gastro kirurgisk avdeling i ei uka før æ blei utskrevet og hjemsendt, mye tynnere og sliten etter 2 uker med smerter, sykdom og sykehus.

Vi har bestemt oss for å klage denne saken videre både til helsetilsynet og til sykehusdirektøren, måten vi ble behandlet på den første gangen vi var på akutten er ikkje måten helsevesenet skal behandle folk på. Hadde vi blitt tatt seriøs første gangen og hadde legen ikkje oppført sæ som en arrogant f….. så hadde æ blitt operert den torsdagen og da ville ikkje tarmen ha eksplodert med de påfølgende skadene og utlegging av tarm.